Boliger med minimalt energibehov kommer til å bli langt vanligere i årene som kommer. Her passivhus fra Rudshagen borettslag i Oslo. Foto: OBOS
- Bra at 2/3 av kuttene skal tas i Norge
2/3 av utslippskuttene for klimagasser skal tas gjennom satsing på energieffektive bygg, kollektivtransport og sykkeltiltak. Men det private forbruket skjermes i klimameldingen Regjeringen la fram 25. april.
I dag la regjeringen fram den lenge varslede klimameldingen, og det som står i den er stort sett godt nytt for klimaet. 2/3 av klimakuttene skal tas i Norge, og det legges opp til kraftige reduksjoner av energibruk i bygg og økt satsning på sykkel og kollektivtransport. Men meldingen mangler en overordnet strategi for å legge om det private forbruket i mer miljø- og kllimavennlig retning, mener Grønn Hverdag.
- I det store og det hele er vi likevel fornøyd med denne meldingen, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag. Hun roser regjeringen for å fastholde at 2/3 av klimakuttene skal tas innenlands, på tross av sterk motstand fra sterke krefter i det norske samfunnet.
Vil merkes i folks hverdag
- Klimameldingen inneholder mange mål som du og jeg vil merke i hverdagen hvis de nås, sier Tone Granaas. Hun trekker blant annet frem disse tiltakene:
- Alle hus skal bygges med passivhusstandard fra 2015, og som nullenergihus fra 2020
- Vekst i persontransport i storbyområdene skal komme gjennom kollektivtransport, sykling og gange
- Doble sykkelsatsing innen 2017
- Utslippet fra norske personbiler skal være under 85 gram CO2/km innen 2020
Mangler tiltak på viktige områder
- En klimamelding med strenge mål for norske utslippskutt er vel og bra, men den har også betydelige svakheter, forklarer Tone Granaas:
- Klimameldingen sier at en regjeringen skal "vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov", men vedtar ikke at den skal innføres. En klimalov vil gi forskjellige en juridisk forpliktelse til å kutte utslipp, og kan være et avgjørende virkemiddel for å få ned norske klimagassutslipp.
- Norsk forbruk genererer utslipp i andre land, men det fanges ikke opp av klimameldingen. På forbrukersiden er noen av de viktigste tiltakene som kan gjøres av en slik natur at de vil gi utslippskutt i andre land, ikke i Norge. Redusert kjøttkonsum er et eksempel på det, å vri forbruket fra varer til tjenester er et annet.
- Klimameldingen berører i liten grad den bakenforliggende årsaken til utslipp fra industri, energisektor, petroleumssektor og så videre. Det er få incentiver i klimameldinger til å legge om det generelle private forbruket i mer klimavennlig retning. Det er mange tiltak på enkeltnivå som er relevante for forbrukere, for eksempel satsing på sykkel og kollektivtransport, men klimameldingen fokuserer ikke på privat forbruk på et mer overordnet plan.
- Grønn Hverdags innspill om en sterk økning av Enovas tilskuddsfond er ikke tatt med. Grønn Hverdag ønsker å utvide Enovas støtteordning for husholdninger til også å omfatte "lavteknologiske" tiltak som for eksempel etterisolering.
Les Miljøverndepartementets pressemelding og last ned klimameldingen her.
RELATERTE ARTIKLER
Organisasjoner vil ha klimalov
Norge trenger en lov som sikrer at vi når klimamålene vi har satt oss, mener WWF, Grønn Hverdag og en rekke andre organisasjoner. Kravet om en norsk klimalov ble overrakt miljøvernminister Erik Solheim den 22. mars.
Klimakonferanse på Vise- og lyrikkfestivalen
I forbindelse med Vise og Lyrikkfestivalen i Haugesund 20.-22. mai, blir det både klimaforedrag, lokalpolitisk klimadebatt og bruktmarked for ungdom.
Klimakamp
Grønn Hverdag har vært initiativtaker og prosjektleder for Klimakampen 2010 - en konkurranse mellom kommuner, bedrifter og regioner i Møre og Romsdal om å få ned klimagassutslippene og få til en mer miljøvennlig drift. Et tilsvarende opplegg kan tilbys andre regioner.
Skattejakt etter metaller
Den nye utstillingen Skattejakt setter fokus på gjenvinning av metall fra elektrisk og elektronisk avfall. Stedet er Klimahuset i Kristiansand.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.